Postitive ringvirkninger

ut over å bringe tilbake et tapt kulturminne kan oppsummeres via følgende stikkord:

Økologisk:

Man vil benytte naturlige, kortreiste byggematerialer. Grunnmuren og intakte kjellerrom kan gjenbrukes. Bevarte bygningsdeler som spiret og smijern kan integreres i nybygget. Kirken vil bli oppført i tre, som er det mest miljø- og klimavennlige byggematerialet.

Pedagogisk:

Byggeprosjektet kan kombineres med opplæring i flere tradisjonshåndverk. Det er en nasjonal målsetting å skolere flere i gamle håndverksteknikker, slik at disse kan holdes i hevd og sikre kompetanse til både restaurering av verneverdige bygninger og nybygg basert på regional byggeskikk.

Lokal verdiskaping:

En gjenoppføring vil trolig involvere lokale leverandører av byggematerialer, entreprenører og håndverksbedrifter med kompetanse på bygging i tre, fremfor store entreprenørfirmaer.

Spare tid:

Mye tyder på at det ikke behøves en tidkrevende og kostbar regulering av tomten dersom rekonstruksjon velges. Man behøver heller ikke å gjennomføre en vanlig arkitektkonkurranse for å bestemme design, men kan gå rett på et anbud for prosjektering og bygging.

Fokus på Porsgrunn:

En rekonstruksjon vil være et unikt prosjekt som vil gi sterkt fokus på Porsgrunn fra både fagmiljøer og andre interesserte, nasjonalt og internasjonalt. En helt ny kirke vil fremstå som et mer konvensjonelt byggeprosjekt.


Brannen var et stort tap for byen og menigheten. Alle, uansett hva slags kirke de personlig ønsker, bør enes om at man må få en åpen og nøytral prosess, der alle syn blir respektert og ivaretatt. Bare slik kan man sikre at byggeprosjektet samler byen og menigheten, og ikke skaper splid og bitterhet som kan vare lenge.